Fra ”Marit” i Prestegårdsfortellinger:
Inne i lillestuen, samme
stue hvor jeg ble født, hadde Marit og vi barn vårt tilhold.
Der satt hun ved vinduet og kardet og spant og fortalte om
verden viden omkring. Om Røros-gruber med de dype, farlige
gangene, om nordmannskarene (karer fra de nordre byder i
Østerdalen) som kom kjørende med kull fra Tønsett og Tolgen,
Kvikne og Ålen. I de strenge vinternettene under nordlys og
knistrende kulde, tyve tredve lass om gangen; om fin og ren,
tusener dyr over alle vidder, så langt ens syn kunne se.
Og når det var fortakt,
kom bøker frem, gamle og grå med billeder inne, bleknende
farger og underlig lukt av gammel, innestengt morkent papir.