Det var senhøstes i
året 1815. På kontoret hos hr. Samuel stor Morten Olsen
Kvernæs; hans hest med den brede stolkjerre forspent stod
bundet til gjerdet utenfor prestegårdsgrinden.
Hr. Samuel satt
eftertenksom og strøk sig med hånden over det værbitte
ansikt gang på gang, som vilde han bli kvitt en smerte men
ikke kunde.
"Så det står slik til " sa han enderlig.